Blitz fyller 25 år!

Natt til 1. mai fyller Blitz 25 år. Det som hadde begynt som et opprør mot politiet og politikernes maktbruk på gatenivå, fikk endelig et samlingspunkt, men Blitz har aldri glemt hvor vi kom fra.

Natt til 1. mai fyller Blitz 25 år. Grunnen til at huset åpnet nettopp denne kvelden i 1982 var at 1.mai-natten i tre foregående år hadde vært en natt med ungdomsopprør og store gatekamper, der et sterkt voldelig politi hadde forsøkt å banke byens uorganiserte ungdommer, rusmisbrukere, punkere og ustreite folk vekk fra Slottsparken og de sentrale områdene av Oslo. Med okkupasjonen av Skippergata 6 og 6b i 1981 formådde uorganisert ungdom å presse Oslo kommune til forhandlinger, og Blitz ble det mest langvarige resultatet av denne kampen. Det som hadde begynt som et opprør mot politiet og politikernes maktbruk på gatenivå, fikk endelig et samlingspunkt, men Blitz har aldri glemt hvor vi kom fra. Gata er fortsatt en like viktig arena for husets politiske virksomhet.

Det første året brukte vi mange krefter på å etablere huset med kafé, konsertlokaler, øvingslokaler, politiske verksteder, radiostasjon og alt et selvstyrt ungdomshus bør være. Allerede på husets 1 års fødselsdag, natt til 1. mai 1983, var vi så etablert at vi fikk den første politistorming av huset! Hundrevis av politifolk brukte tåregass for å tømme huset og arrestere alle som var på konsert med "Svart Framtid", fordi de mistenkte oss for å planlegge nye opptøyer i Oslo sentrum. Alle dører i huset ble brutt opp og politiet slo i stykker huset innvendig etter at brukerne hadde blitt kjørt i arresten. Dette utløste en enorm støtte til huset som gjorde at det mulig å kjempe videre.

I 1985 forsøkte kommunen for første gang å få revet huset. I 1986 skulle planen om rivning igjen vedtas i bystyret. Blitz mobiliserte og samlet støtte, og nok en gang ble saken lagt på is Fra 1986 til 1994 var huset okkupert, inntil politikerne igjen måtte gi opp planene om å få huset revet. I 10 år etter dette var huset mer truet av nazistenes bomber og brannpåsettelser enn politikernes rivningstrusler - inntil huset for tre år siden, i 2003 da huset igjen ble forsøkt fjernet gjennom salg til private spekulanter. Et rent bestillingstyveri fra kommunens side. Tilslaget på salget fikk en svindler som i ettertid ble dømt til 6 års fengsel, noe som sier litt om hvilke skitne midler Oslo kommune har vært villig til å ta i bruk for å bli kvitt Blitz.

Blitz' svært aktive brukere har reddet huset utallige ganger, men det er det ikke tvil om at den massive støtten vi har fått gjennom alle årene, både i Norge og fra utlandet, har gjort at huset har overlevd disse 25 årene under konstant press. Det er ikke engang en overdrivelse å si at det eneste middel som ikke har vært benyttet for å knuse Blitz har vært militære styrker! Alt annet har vært prøvd, men huset står fortsatt.

Etter 25 års kamp har Oslo kommune fortsatt ikke klart å vedta den planen for oppussing av huset vi har forhandlet frem med Entra Eiendom. Kommunen har fått tilbud om helt gratis oppussing av huset, men klarer ikke å gjøre et endelig vedtak slik at vi kan komme i gang med oppussing og utvidelse av huset. Derfor er Blitz igjen forberedt på å måtte gå på gata for å kjempe frem en løsning.
Vi har kjempet i 25 år og gir oss aldri! Like lite som vi tidligere hadde blitt avpolitisert av de massive angrepene fra politi, presse og politikere, like lite skal vi nå kun bruke kreftene våre på bare å drive et "subkulturelt" møtested. Blitz står fortsatt for de ideene og verdiene vi startet med. Noen ganger kan det være utfordrende å støtte oss, men likevel har vi et solid bakland. Selv om vi alltid har vært truet, har vi hele tiden kjempet mot å bli innadvendte og selvopptatte. Vi har forsøkt å føre felles kamp med alle som slåss mot privatisering og markedstilpasninger, for det er alltid den svakeste part som taper i et samfunn hvor profitten styrer. Derfor har det vært en særlig styrke for oss all den støtte vi har fått fra flyktninger og innvandrere, narkomane og andre utsatte grupper. Vi har høye mål, og derfor er solidariteten med andre viktigere enn vår egen eksistens.

Vi har selvfølgelig deltatt i København de siste månedene og vi har hatt en rekke aksjoner ved den danske ambassaden i Oslo, på samme måte som norske ambassader over hele Europa, ja faktisk også i Tanzania, Canada og USA fikk merke våre utenlandske fettere og kusiners støtte til de alternative husene i Skandinavia, de gangene de ville rive Blitz. Det fortelles at sedate norske diplomater i Warszawa midt under kommunisttiden fikk kanapeene galt i halsen da det plutselig stod demonstranter med ulovlige polske solidaritetserklæringer til Blitz utenfor ambassaden.  Opprør kjenner ingen landegrenser!
Hadde vi vært taktiske og forsiktige, hadde vi aldri eksistert. Den eneste måten samfunnet kan bli mer tolerant og rettferdig, er å lære seg å leve med at noe er utenfor kontroll. Politikere og politiet har brukt enorme midler for å bli kvitt Blitz, og alt huset står for og symboliserer. Uansett har Blitz klart å holde på den formen vi kjenner, med blandingen av frihetlig politikk, ikke-kommersiell musikk, kaos, antirasisme, frihetskamp og solidaritet. Den politiske utviklingen i Norge i Blitz sin levetid har mer og mer gått på tvers av alt vi tror på og kjemper for, og vi møter et stadig kaldere samfunn Og så lurer de på hvor desperasjonen kommer fra!

Tusen ganger de siste 25 årene har situasjonen for Blitz sett katastrofal ut, men vi har hver gang kommet styrket ut, klokere, men ikke minst, sintere. Blitz er mye mer enn bare et hus, men uten huset hadde alt vært så mye vanskeligere. Den viktigste kampen Blitz har deltatt i de siste årene er en felles kamp med flyktninger det stadig mer rasistiske Norge forsøker å kaste ut av landet. Vår solidaritet skal ikke bety at alle må bli lik oss, men at frihet og sosial likhet bygger på en aksept av menneskers forskjellighet.  Alle som vil en annerledes verden og som sliter med fordommer, kriminalisering, privatisering og politikernes vanlige hat-reflekser med alltid å finne syndebukker i samfunnet, må innse at de faktisk har felles interesse både med illegale flyktninger og de irriterende og stenkastende ungdommene på Nørrebro.

Vi skal ikke plage noen med å referere alle politiske aksjoner, demonstrasjoner og aktiviteter vi har drevet med disse 25 årene. Alle de tusenvis av opprørske mennesker som har vært gjennom Blitz, har sin egen historie og noen ganger kan en få flass i ørene av alle kjekke historier. Gamle storyer blir lett brukt for å få nye folk til å forstå at i gamle dager, dengang da, da skjedde det feite ting, da. Slike historier blir ikke så mye å lære av, hvis de bare brukes til å holde nye folk på plass. Selv om det selvsagt er en fryd å være i posisjon til å kunne fortelle gamle, gode røverhistorier, så er du i morgen selv en røverhistorie om du ikke kjemper videre. For kampen går videre, og opprørsk ungdom har alltid funnet veien til Blitz.