Treplanting i Iraq Burin

Innbyggerne i Iraq Burin står i fare for å miste sin egen jord til aggressive settlere. Blitz slo følge med bøndene på oliventreplanting for å forhindre dette.

Landsbyen Iraq Burin, like utafor Nablus, har som så altfor mange andre palestinske landsbyer en gjeng med fanatiske bosettere som nærmeste naboer, som ofte steller i stand trøbbel når bøndene vil pleie sin egen jord. Etter israelsk lov tilfaller all jord som ligger brakk i to år den israelske staten, noe bosetterne, ved hjelp av hæren, utnytter bevisst for å konfiskere palestinsk land.

I Iraq Burin har hæren hindret bøndene under deres forsøk på å plante oliventrær i lang tid. Derfor slo Blitz, sammen med Stop The Wall og andre inernasjonale aktivister, følge med de lokale bøndene opp til olivenlundene like nedenfor de israelske vinrankene for å plante nye oliventrær. På grunn av den internasjonale tilstedeværelsen slapp bøndene denne gangen unna den verste trakkaseringen fra soldatene, og kom seg fram til olivenlundene. Selv om hæren denne gangen nøyde seg med å sende to pansra og tungt bevæpna biler til å iaktta treplantingen, betyr det på ingen måte at marken er reddet. Bosetterne er kjent for å rive opp eller på annen måte ødelegge de nyplanta trærne, for så å kunne påberope seg retten til det "brakke" landet.

Årets olivenhøst regnes å bli den magreste på mange år, med kun 20 prosent av den vanlige avlingen. Man regner med å måtte importere olivenolje fra utlandet for første gang. Grunnene til det er mange. Som nevnt nektes bøndene tilgang til sine egne trær av soldater og bosettere. 165 000 trær er blitt fjernet under bygginga av muren aleine, og mange fler trær er blitt fanget på feil side av den. I tillegg skiller de israelske apartheidveiene mange bønder fra olivenlundene.

Mest kriktisk er nok likefullt vannmangelen. Det siste året i Palestina har vært usedvanlig tørt, og det hjelper ikke akurat på at Israel legger beslag på størstedelen av vannreservene. Hele 80 prosent av vannet på vestbredden er under israelsk kontroll, og går i all hovdsak til bosettningene eller selges svindyrt tilbake til palestinerne. Oliventrærne krever ikke mye vann, og mye av avlingen skulle nok vært mulig å redde om det ikke var for at vannet istedet gikk til det vannkrevende jordbruket i bosettingene. Å drive intesivt og vannkrevende jordbruk slik som det gjøres i bosettningen ved Iraq Burin, er pent sagt lite gjennomtenkt.

Gjennom å ødelegge oliveninnhøstinga ødelegger staten og bostterne det økonomiske grunnlaget for veldig mange allerede fattige palesinske bønder, men det er ikke bare pengepungen som rammes. Alt dette er bare en liten del av den mangfoldige undertrykkingen palestinere utsettes for på en daglig basis, og som er med på gjøre de minste gjøremål til krevende heldagsprosjekter.