Beskrivelse:
<div class="field field-type-text field-field-zine-art-body">
<div class="field-items">
<div class="field-item">Torgeir Nordbø har vært et kjent ansikt i den norske musikk-undergrunnen i mange år nå. Hans smittende entusiasme og lidenskapelige interesse for obskure syvtommere, vintage t-skjorter og dyrs frihet har fulgt han siden starten av tenårene. Vi tok en juleprat med legenden, XXX.
Torgeir fotografert på Blackeyedbean 15.05.05 av Marianne Olsen. Fra: ocstateofmind.blogspot.com
Hvem er Torgeir?
Torgeir er en 21 år gammel mann, for øyeblikket bosatt i Stavanger, men med planer om å vende tilbake til Oslo for å studere. Jeg har vært vegetarianer i syv år, inkludert dette siste året som veganer. Jeg er glad i hardcore, spraymaling og mat. Utskudd i et eller veldig metal Stavanger. Jeg kommer kanskje aldri, selv om jeg prøver, å bli kvitt youth crew-stempelet mitt her i byen. Ikke at det er noe som helst galt med youth crew, sett bort fra en altfor aktiv bruk av skinnsko. Jeg liker god seitan bedre enn god tofu, og tahini bedre enn peanøtt-smør. Er veldig glad i gå tur, selv om jeg kommer meg ut altfor sjelden. Ble ingen sopptur i år heller. Jeg innbiller meg at jeg er flink til å holde meg i form, men det er jeg altså ikke. Har fått løpt fire ganger siden jeg vendte hjem fra USA, i tillegg til at jeg har fått svømt på Gamlingen. Heroes of Might And Magic III er verdens beste dataspill. Clear Head i Praha er kanskje verdens beste vegetarrestaurant. Jawbreaker er nok tidenes beste band.
Hvordan ble du introdusert for vegetarianisme?
Som mange andre i Stavanger, ble jeg introdusert til vegetarianisme/dyrevern gjennom musikk, rettere sagt Purified In Blood. På denne tiden var vegan straight edge-scenen ganske stor, i alle fall størrelsen på selve punk-scenen tatt i betraktning. Første gang jeg så Purified In Blood, forstua jeg også nesen for første gang, under sangen Forfeit, som kort sagt handler om kjøttindustri og de som profitterer på dyrs lidelse. For øvrig den eneste sangen jeg kjente. Bra sang. Ettersom jeg alltid har vært veldig glad i dyr, falt det meg naturlig å velge bort kjøttet, noe jeg gjorde i en kunst- og håndverkstime i 9. eller 10. klasse på ungdomsskolen, etter en klassevenninne utfordret meg ved å si at jeg aldri kom til å gjennomføre det.
Hvordan er klimaet for dyrevern i Stavanger-området nå?
Det virker som om dyrevernsmiljøet i Stavanger har gått inn i en renessanse de siste årene, i alle fall har antallet veganere og vegetarianere steget betraktelig de siste årene, noe jeg synes er veldig fint. Selv har jeg ikke noe særlig med folk å gjøre generelt sett, så jeg merker ikke så mye til dette samholdet, noe som for så vidt er helt greit for meg, for folk er jo folk, veganere eller ikke.
Restaurantkafeen Resept ligger også i Stavanger, og har visstnok blitt kåret til å være Stavangers beste restaurant, og byr på sinnsykt god mat. Jeg bruker enhver anledning jeg får til å anbefale Resept, for det er på alle måter verdt det.
Torgeir ved Sognsvann. Foto: Vegan Runners Norge
Fortell litt om overgangen fra vegetarianisme til veganisme!
Selv om jeg alltid har vært glad i meieriprodukter, var ikke overgangen fra å være vegetarianer til å bli veganer særlig vanskelig. Det er noe jeg lenge tenkte på, så det var jo bare å gjennomføre, som igjen er noe jeg synes jeg har ventet for lenge med. Men bedre sent enn aldri. Jeg begynte seriøst å tenke på å bli veganer sist sommer, og tror jeg sluttet helt å spise animalske produkter 1. november i fjor, altså 2010, etter jeg hadde kommet hjem fra min første USA-tur. Det er forresten sinnsykt digg å være veganer i USA.
Jeg har også blitt en mye bedre kokk etter jeg gikk fra å være vegetarianer til å bli veganer. En blir liksom tvunget til det, og det er jo bra.
Du har nylig vært 3 mnd. i USA. Hva synes du er den største forskjellen mellom USA og Norge når det kommer til vegetarianisme?
I USA er det rundt tre millioner veganere og enda flere vegetarianere. Det er nok den største forskjellen. Det er generelt sett mer tilgjengelig, og det virker som om det er mer akseptert å være vegetarianer i USA, selv om det vinner mer og mer aksept i Norge også. Nå er jo ikke aksept et mål i seg selv, men det er jo veldig bra for saken, og det er jo det det handler om. I USA finner man også veganske plasser en med første øyekast ikke engang hadde trodd ville servere vegetarisk mat, og det synes jeg er kult.
Har du noen tips til kule steder å spise for nordmenn som skal feriere i USA?
Jeg føler nordmenn som drar til statene, først og fremst drar til New York, så jeg kan begynne der. Første gang jeg tok Chinatown-bussen, eller Fung Wah-ekspressen, ned fra Boston, ble jeg tatt med til den mexicanske restauranten Papacitos. Jeg bestilte en seitan-burrito, og den anbefales på det varmeste. Seitanen den inneholdt er den beste jeg noensinne har smakt. Ligger i Brooklyn. En annen favoritt, også hyppigere besøkt, er Foodswings. Foodswings kan bli litt mye, spesielt første gang. Vegansk amerikansk junkfood, som til tider virker litt for ekte. Jeg pleier å bestille chicken fingers i buffalo-saus. De har også de beste veganske milkshakene noensinne. Absolutt verdt flere besøk. Vis-a-vis Foodswings ligger en fin asiatisk restaurant jeg ikke husker navnet på, men den bør også sjekkes ut. Ligger plassert sentralt i Williamsburg, ikke langt fra Bedford Avnue. Vinnie’s Pizza ligger sentralt plassert i Williamsburg, Brooklyn, og serverer digg vegansk pizza. Ikke så mye mer å si om den saken. Bedford Avenue, første stopp på Brooklynsiden av Williamsburg Bridge. Den veganske frokostkafeen Champs var den siste plassen jeg besøkte før jeg dro Chicago, og var fylt opp av unge hipstere og punkere fra Williamsburg. Sinnsykt god tofu scramble og cup cakes. Alt egentlig. God stemning. Må besøkes. Vegetarian Paradise er det også verdt å sjekke ut.
Chicago har for tiden en relativt bra vegan straight edge-scene, og jeg ble som gjest tatt godt vare på. Når jeg ankom byen, hadde jeg ikke spist ordentlig mat på over et døgn. Jeg ble tatt med til Handlebar, hvor jeg spiste en sinnsykt god vegansk barbecue seitan-sandwich. Det eneste jeg ikke likte, var den sure agurken jeg fikk med burgeren, men det må man regne med å få servert til alt man bestiller over der. Et klart minus. The Chicago Diner serverer også tradisjonell amerikansk, men vegetarisk, mat. Burgerne bør absolutt prøves, så vel som de forskjellige milkshakene. Man får også med en valgfri starter med hver rett, noe som er ganske normalt andre plasser også. Jeg spiste mye mac’n’cheese i september og oktober. Et lite stykke fra hvor jeg bodde var det en nyåpnet vegansk taqueria jeg i farten ikke husker navnet, men om noen skal til Chicago, skal jeg alltid klare å finne det ut for dem. Må absolutt besøkes.
Jeg fløy fra Chicago til San Francisco, og ble møtt ved 16th Street (Jawbreaker!!) for så å bli tatt med til en taqueria like ved jeg ikke husker navnet på. Jeg husker ikke navnet på noen taqueriaer, dessverre. De er overalt og har som oftest bra mat å tilby. Alltid noe for en sulten veganer. I San Francisco var det en del plasser jeg gikk glipp av, grunnet dårlig råd, men også at jeg ikke kjente byen så godt. Ike’s Place har bra sandwicher, og om man går fra Mission Street opp 18th Street, vil man, rett før Mission Dolores Park, på høyre side gå forbi en iskremkafé hvor en også får kjøpt en veldig god vegansk kokos- og sjokoladeiskrem. Jeg tror jeg gikk der tre kvelder på rad.
Når jeg var på vestkysten, bodde jeg i Oakland, rett over bukta fra San Francisco. Fem minutter i hver retning var det store økobutikker, Trader Joe’s og Wholefoods, som selvfølgelig også hadde rikelig med vegetar- og veganprodukter. Restaurantene jeg besøkte i Oakland husker jeg ikke navnene på, men jeg ble invitert med på en tapasbar, noe som var en ny og veldig positiv opplevelse for meg. Helt sinnsykt bra. Jeg kan finne ut hva den heter, om noen bryr seg. Samme med soulfood-restauranten jeg besøkte. De har forresten et vegansk kjøttmarked i Oakland, men det ble det ikke til at jeg fikk sjekket ut.
For min del ble det Berkeley som vant matkonkurransen i California. Saturn hadde ekstremt gode burgere og milkshaker, men det som toppa hele min kulinariske reise i Amerika, var en liten hytte ved siden av veien litt nedfor sentrum i Berkeley. Flaco’s ser egentlig ikke ut som noe som helst ved første øyekast, og enda mindre som en vegansk taqueria med den beste mexicanske maten jeg noensinne har smakt. Jeg tenker på Flaco’s hver gang jeg generelt tenker på eller snakker om USA. Jeg hadde gått der hver dag i hele mitt liv om jeg kunne. Min nye favorittrett er taquitos.
Tilbake i Boston, hvor jeg begynte USA-turneen min, er det også noen bra restauranter verdt å besøke. Clover, hvor jeg gikk nesten hver dag, ligger i Harvard Square, og serverer økologisk og relativt sunn vegetarhurtigmat. Før du har vært på Clover, har du aldri spist verdens beste franske poteter. Min personlige favoritt er barbecue seitan-sandwichen md pommes frittes ved siden av. Sikker vinner. Piece O’Pie serverer Bostons beste veganske pizza. Drevet av punks og bør besøkes. Azama serverer ekstremt god falafel. Grasshopper er den asiatiske naborestauranten til Piece O’Pie og No Name, frityrstekt seitan i søtsur saus, er obligatorisk.
Ekstra: Nice Slice burde besøkes om en befinner seg i Providence. Jeg var også innom DC, men der fikk jeg ikke spist så mye fancy mat.
"Still screaming. Screaming for change!"
Har du noen favoritt dyrevernlåter?
Ja.
Chokehold: Burning Bridges
Insted: Feel Their Pain
ManLiftingBanner: Consume And Kill
The First Step: The Higher Taste
7 Generations: Other Way
Youth Of Today: No More
The Smiths: Meat Is Murder
Youth Of Today - «No More» eller Cro-Mags - «Death Camps»?
Jeg har ærlig talt ikke hørt noe særlig på Best Wishes, men husker at Death Camps er en jævlig bra sang. Nå måtte jeg sette den på. Jævlig bra. Hardt. Jeg vil nok si at teksten til Death Camps er bedre, mer relevant og er spot on. Begge tekstene er jo veldig relevante, men Best Wishes vinner akkurat der. Dessuten liker jeg holocaust-referanser jævlig godt. Musikalsk sett liker jeg nok bedre Youth Of Today enn Cro-Mags’ Best Wishes. No More er lett den sangen på We’re Not In This Alone, og i tillegg covret vi den med mitt første band, Time To Try. Hehe.
Hører du på Nettradio for dyrs frihet?
Ja, Nettradio for dyrs frihet er jævlig bra.
Hva er ditt favoritt anarcho-punkband?
Anti Cimex? Discharge? Er Kafka Prosess et anarcho-punkband? Følger anarcho-punk et spesielt lydbilde? Jeg har ikke peiling på hva som definerer anarcho-punk, så det er et litt vanskelig spørsmål å svare på. Jeg hører jo på flere band hvor anarkisme står sentralt i tekstene, men jeg går ut ifra at ikke Trial, for eksempel, blir stempla som anarcho-punk. Jeg sjekka ut Zounds her om dagen, og det var jo kult. Nei, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal svare her.
Noe mer på hjertet?
Big ups til Stavanger og Oslo HC. Og Nettverket, selvfølgelig. Jeg liker ikke råkostveganisme. Snart jul. Nå skal jeg ned i sentrum og danse.</div>
</div>
</div>
Lenke: